XML og XHTML
Det store argumentet for XHTML er rett og slett – XML. Det er et faktum at XML-støtten i verden er ubegripelig mye bedre enn SGML-støtten, og dette henger sammen med at XML er en forholdsvis ukomplisert standard som det er lett å utvikle verktøy for. Å «bevare» data i XML helt fra produksjon til distribusjon muliggjør effektiv og lettvint behandling av data (og ikke minst «metadata» – informasjon om og relasjoner mellom data), fordi XML-formater kan sikre at innholdets struktur ivaretas. Dessuten vil serverbaserte XML-teknologier som emnekart kunne øke søkeytelsen i webdatabaser betraktelig, noe som er en god ting også for dem som befinner seg på klientsiden.
Men tilbake til Web og XML – og dermed XHTML. Det er et velkjent faktum at XML også muliggjør kombinering av ulike XML-standarder, noe som har et stort potensial på Web. Et glimrende eksempel er MathML, som kan innlemmes i websider ved å bruke W3C sin XHTML 1.1 + MathML 2.0-DTD. Argumentet om W3C sine mange spennende XML-standarder har foreløpig ikke vært så inspirerende grunnet ikke-eksisterende eller ufullstendig støtte i dagens programvare, men nå ser det heldigvis ut til at teknologien er i utvikling også på dette området.
Det neste argumentet er at strukturbasert XHTML (for tiden helst XHTML 1.0 Strict eller XHTML 1.1) tenkes å ta over for distribueringen av såkalte trådløse data, og erstatte det ikke særlig semantiske (og, etter min mening, svært dårlige) WML-formatet. Ved å bruke XHTML når man altså ut til flere enn med SGML-HTML – selvsagt et must for teknofriker og perfeksjonister som meg selv!
Hva såkalt validering angår, stikker den gamle DTD-teknologiens utdaterte og begrensede restriksjonskraft ofte kjepper i hjulene for bruken av mer avanserte XML-språk. Men det spennende med XML er at det er fleksibelt nok til å utvide seg selv, og XML-språk som Relax NG og XML-skjemaer ventes å ta over for dette i fremtiden – noe som endelig kan gjøre gyldig HTML synonymt med strukturbasert HTML.
At sider som Stopdesign og mezzoblue bruker XHTML finner jeg egentlig ikke så overraskende – disse baserer seg på Movable Type, et webpubliseringsverktøy som produserer XHTML som standard. (Her må selvfølgelig også RSS nevnes – et XML-format beregnet på å publisere sammendrag eller syndikere innhold, og et must for hyppig oppdaterte nettsteder.)
Det mest interessante hva XHTML angår er formatets fremtid – XHTML 2.0, som ikke er bakoverkompatibelt med de eldre HTML-versjonene, og vektlegger struktur og semantikk i langt større grad. Nye formater vil alltid gjøre informasjon mindre tilgjengelig i en startfase, men dette kan også være måten å endelig kaste «dinosauren» IE av banen på (med mindre Microsoft for én gangs skyld bestemmer seg for å foreta noe fornuftig).