Lineære differensialligninger med konstante koeffisienter
1. ordens lineær differensialligning med konstante koeffisienter
a⋅y′+b⋅y=f(t),y(0) gitt
Her er a og b konstanter, mens f(t) er en ytre kilde (f.eks. en spenningskilde). y(0) er startbetingelsen til differensialligningen.
Når en skal løse en slik differensialligning, kan en følge følgende prosedyre:
1. Bestem den homogene (transiente) løsningen først
Den karakteristiske ligningen er gitt ved a⋅λ+b=0. yH=C⋅eλ⋅t, der λ finnes fra den karakteristiske ligningen. Tidskonstanten til systemet er gitt ved |1/λ|.
2. Bestem deretter den partikulære (stasjonære) løsningen
Den partikulære løsningen, yP, vil alltid være av samme funksjonstype som f(t), eventuelt multiplisert med t dersom det er sammenfall mellom den homogene løsningen og f(t).
- yP=A Konstant:
- yP=A⋅t+B 1. grads polynom:
- yP=A⋅t2+B⋅t+C 2. grads polynom:
- e−b⋅t): yP=A⋅e−b⋅t Eksponentialfunksjon (
- ω: yP=A⋅sin(ω⋅t)+B⋅cos(ω⋅t) Sinus- og/eller cosinusfunksjon med vinkelfrekvens
NB! Den frie konstanten eller de frie konstantene i den partikulære løsningen finnes ved å sette inn den partikulære løsningen inn i differensialligningen. Ved å sammenligne venstre og høyre side vil konstanten(e) bli bestemt.
3. Den totale løsningen er da summen av den homogene og den partikulære løsningen
y(t)=yH(t)+yP(t)
4. Den frie konstanten i den homogene løsningen bestemmes slik at startbetingelsen oppfylles
2. ordens lineær differensialligning med konstante koeffisienter
a⋅y″+b⋅y′+c⋅y=f(t),y(0) og y′(0) gitt
Her er a, b og c konstanter, mens f(t) er en ytre kilde (f.eks. en spenningskilde). y(0) og y′(0) er startbetingelsene til differensialligningen.
Når en skal løse en slik differensialligning, kan en følge følgende prosedyre:
1. Bestem den homogene (transiente) løsningen først
Den karakteristiske ligningen er gitt ved a⋅λ2+b⋅λ+c=0.
- λ-verdier: yH=C1⋅eλ1⋅t+C2⋅eλ2⋅t, der λ1 og λ2 finnes fra den karakteristiske ligningen. Tilfelle 1, reelle og forskjellige
- λ-verdier: yH=C1⋅eλ⋅t+C2⋅t⋅eλ⋅t, der λ1=λ2=λ finnes fra den karakteristiske ligningen. Tilfelle 2, reelle og like
- λ-verdier: yH=eα⋅t⋅(A⋅cos(β⋅t)+B⋅sin(β⋅t)), der λ=α±iβ. Tilfelle 3, komplekskonjugerte
2. Bestem deretter den partikulære (stasjonære) løsningen
Den partikulære løsningen, yP, vil alltid være av samme funksjonstype som f(t), eventuelt multiplisert med t eller t2 dersom det er sammenfall mellom den homogene løsningen og f(t).
- yP=A Konstant:
- yP=A⋅t+B 1. grads polynom:
- yP=A⋅t2+B⋅t+C 2. grads polynom:
- e−b⋅t): yP=A⋅e−b⋅t Eksponentialfunksjon (
- ω: yP=A⋅sin(ω⋅t)+B⋅cos(ω⋅t) Sinus- og/eller cosinusfunksjon med vinkelfrekvens
NB! Den frie konstanten eller de frie konstantene i den partikulære løsningen finnes ved å sette inn den partikulære løsningen inn i differensialligningen. Ved å sammenligne venstre og høyre side vil konstanten(e) bli bestemt.
3. Den totale løsningen er da summen av den homogene og den partikulære løsningen
y(t)=yH(t)+yP(t)