Loading [MathJax]/jax/output/HTML-CSS/jax.js

Lineære differensialligninger med konstante koeffisienter

Vegard Øye

1. ordens lineær differensialligning med konstante koeffisienter

ay+by=f(t),y(0) gitt

Her er a og b konstanter, mens f(t) er en ytre kilde (f.eks. en spenningskilde). y(0) er startbetingelsen til differensialligningen.

Når en skal løse en slik differensialligning, kan en følge følgende prosedyre:

1. Bestem den homogene (transiente) løsningen først

Den karakteristiske ligningen er gitt ved aλ+b=0. yH=Ceλt, der λ finnes fra den karakteristiske ligningen. Tidskonstanten til systemet er gitt ved |1/λ|.

2. Bestem deretter den partikulære (stasjonære) løsningen

Den partikulære løsningen, yP, vil alltid være av samme funksjonstype som f(t), eventuelt multiplisert med t dersom det er sammenfall mellom den homogene løsningen og f(t).

  • Konstant: yP=A
  • 1. grads polynom: yP=At+B
  • 2. grads polynom: yP=At2+Bt+C
  • Eksponentialfunksjon (ebt): yP=Aebt
  • Sinus- og/eller cosinusfunksjon med vinkelfrekvens ω: yP=Asin(ωt)+Bcos(ωt)

NB! Den frie konstanten eller de frie konstantene i den partikulære løsningen finnes ved å sette inn den partikulære løsningen inn i differensialligningen. Ved å sammenligne venstre og høyre side vil konstanten(e) bli bestemt.

3. Den totale løsningen er da summen av den homogene og den partikulære løsningen

y(t)=yH(t)+yP(t)

4. Den frie konstanten i den homogene løsningen bestemmes slik at startbetingelsen oppfylles

2. ordens lineær differensialligning med konstante koeffisienter

ay+by+cy=f(t),y(0) og y(0) gitt

Her er a, b og c konstanter, mens f(t) er en ytre kilde (f.eks. en spenningskilde). y(0) og y(0) er startbetingelsene til differensialligningen.

Når en skal løse en slik differensialligning, kan en følge følgende prosedyre:

1. Bestem den homogene (transiente) løsningen først

Den karakteristiske ligningen er gitt ved aλ2+bλ+c=0.

  • Tilfelle 1, reelle og forskjellige λ-verdier: yH=C1eλ1t+C2eλ2t, der λ1 og λ2 finnes fra den karakteristiske ligningen.
  • Tilfelle 2, reelle og like λ-verdier: yH=C1eλt+C2teλt, der λ1=λ2=λ finnes fra den karakteristiske ligningen.
  • Tilfelle 3, komplekskonjugerte λ-verdier: yH=eαt(Acos(βt)+Bsin(βt)), der λ=α±iβ.

2. Bestem deretter den partikulære (stasjonære) løsningen

Den partikulære løsningen, yP, vil alltid være av samme funksjonstype som f(t), eventuelt multiplisert med t eller t2 dersom det er sammenfall mellom den homogene løsningen og f(t).

  • Konstant: yP=A
  • 1. grads polynom: yP=At+B
  • 2. grads polynom: yP=At2+Bt+C
  • Eksponentialfunksjon (ebt): yP=Aebt
  • Sinus- og/eller cosinusfunksjon med vinkelfrekvens ω: yP=Asin(ωt)+Bcos(ωt)

NB! Den frie konstanten eller de frie konstantene i den partikulære løsningen finnes ved å sette inn den partikulære løsningen inn i differensialligningen. Ved å sammenligne venstre og høyre side vil konstanten(e) bli bestemt.

3. Den totale løsningen er da summen av den homogene og den partikulære løsningen

y(t)=yH(t)+yP(t)

4. Den frie konstanten i den homogene løsningen bestemmes slik at startbetingelsen oppfylles